I dag tar jeg livet av Burde
Jeg liker ikke Burde. Faktisk, misliker jeg Burde sterkt. Men jeg har aldri skjønt hvor mye før i dag. Og i dag skal Burde dø.
Burde er en luring. En snikende, påtrengende parasitt av en luring. Før du aner ordet av det, har Burde snudd tankene dine, handlingene dine, drivkraften din, lysten din - og, jeg hater å si det - livet ditt, i sin favør.
Hvorfor har Burde så stor makt? Jo, fordi jeg, og kanskje du(?), tillater Burde å overtale oss. Og verst av alt: Noen ganger lar vi Burde gå på automatikk, uten at vi stopper opp og spør oss selv om Burde egentlig har livets rett. Burde bare er der. Alltid.
Min Burde er et stabeis av et monster som har vært klistret til meg i lange tider. Jeg burde vært tøffere. Jeg burde vært mer sosial og mer interessant å bli kjent med. Jeg burde lest mer til prøven som jeg fikk min første 2-er på, og jeg burde i hvert fall ha blitt mer glad for 6-eren i norsk.
I dag er Burde et fast inventar i livet mitt. Som regel glemmer jeg at jeg lar meg styre av Burde. Jeg burde lekt mer med barna mine. Jeg burde hatt det ryddigere hjemme. Jeg burde servert sunnere mat. Jeg burde vært mer ute i naturen og jeg burde så absolutt trent mer. Og burde jeg ikke satt mer pris på det jeg har, i stedet for å sukke over at ting er som de er? I hvert fall burde jeg vært mer glad. Jeg som egentlig har det bra. Hvorfor i svarte er du ikke GLAD? skriker Burde i øret mitt.
Men i dag er det slutt. Finito. Burde skal bort. Jeg kan ikke lenger la Burde styre livet mitt. En venn fortalte meg i dag at Burde spiser oss opp for krefter og geleider oss vekk fra lengsler og drømmer vi kanskje ikke vet at vi har. Burde overskygger nemlig den tanken vi alle burde stilt oss oftere: Hva har jeg lyst til? Akkurat nå?
Og det var da jeg begynte å gråte. For det var så uvant å stille seg selv det spørsmålet. Det å plutselig prioritere meg over Burde. Hva har JEG lyst til å gjøre? Hva vil glede MEG i dag? I de neste minuttene?
Derfor skal Burde dø. Burde skal erstattes med Vil og Har Lyst Til. Det tror jeg jammen meg er på tide.
Hvil i fred, Burde. Så skal jeg Leve i Glede etter beste evne.