Om å finne lykken

Lykke er en underlig ting. Jeg leste nylig at amerikanske forskere har regnet ut hva du bør ha i årslønn for å være mest mulig lykkelig.

Høyere lønn gjør deg lykkeligere, hevder de, men bare opp til 75.000 dollar, eller en norsk lønn tilsvarende 727.371 kroner dersom man korrigerer for kjøpekraft. Jeg aner ikke om jeg ville blitt lykkeligere med en lønn på over 700.000 kroner, men jeg er i hvert fall sikker på at lønna mi ikke skal få bestemme lykken min for meg.

Jeg vet jeg har sett lykke som har gått dypt innpå meg, og det har aldri hatt noe med penger å gjøre. Jeg har sett lykken i eldre ektepar som har holdt om hverandre, og jeg har sett gleden i små barns øyne når de treffer bestemor eller bestefar igjen. Små øyeblikk. Stor lykke.

Så, i sommer, fikk jeg se og ta del i et liv gjennomsyret av lykke. Mannen min og jeg var på ferie sør i landet, og ble en dag invitert hjem til min manns barndomskamerat og hans kjæreste. De bor på en gård i Numedal hvor de får bo gratis mot at de holder gården i hevd.

For det første jobber de begge fulltid. Han som laftesnekker i en laftebedrift. Hun som avløser. På gården har de to hester, tre griser, elleve sauer og mange høner. De dyrker poteter, grønnsaker og urter.

Han kjører én time hver vei til jobben som han stortrives i. Når han kommer hjem, venter alt av gårdsarbeid. «Det er travelt fra morgen til kveld, men det er så godt – for kropp, sjel og hjerne», fortalte kameraten mannen min. Og vi både så og følte at han mente det.

Hjemme på gården finnes det ikke et eneste tv-apparat, men antikke møbler og duppedingser kjøpt billig på nettet – alt kjøpt ut fra dyp interesse. Som et geografikart fra en skole med oversikt over Norden og flerfoldige store vinbeholdere som nå er stappfulle av hjemmelaget vin.

Lattermildt viser paret oss bilder fra da de skulle lage vin ved bruk av en gammel sentrifuge. De tråkket selv skogsbærene og skulle sentrifugere ut saften, da den gamle maskinen eksploderte. Og badet de befant seg i var plutselig ikke lenger hvitt, men rødt. 

De viser oss andre bilder. Av fjellturer, ferieturer, naturopplevelser. Alle i Norge. Alle med full aktivitet og friluftsfølelse. Vi får se bilder av idylliske gårder rundt om i landet hvor paret har jobbet i perioder og lytter betatt til drømmene deres om å finne sitt eget lille gårdsbruk ett eller annet sted i landet. Et sted hvor de kan etablere seg for godt, dyrke, bli selvforsynt og nyte naturen og gårdslivet. 

Idet vi tar farvel og forlater gården i Numedal, ser vi vårt vennepar gå hånd i hånd mot fjøset for å ta kveldens fjøsstell. Og jeg kunne ikke da la være å undre meg. Har disse to funnet en oppskrift på lykke som vi andre har glemt?


Første gang publisert i Trønder-Avisas Plussmagasin, 18.09.10.