Skal det være litt kjøttpleie?
Kommunikasjon er ikke lett. Det kan jeg skrive under på både én og to ganger, til tross for at det er faget jeg jobber med.
Det er ikke lett å kommunisere når poden uansett nekter å gjøre det du ber om. Det er ikke lett å kommunisere med partneren din når du har en dårlig dag og det er slettes ikke lett å kommunisere når du ikke forstår den du kommuniserer med.
Sistnevnte eksempel fikk jeg føle litt ekstra på denne uka. Jeg ble regelrett svar skyldig da en dame av utenlandsk opprinnelse ringte og kom med en nogen gebrokken forespørsel.
Etter et par-tre "Hæ?" og "Kan du gjenta?", fikk jeg klarhet i at hun søkte en tekstforfatter og at hun mest sannsynlig hadde funnet fram til meg via websiden min.
Så kom det store spørsmålet: "Har du skrevet om chuøtpleie før?"
"Hva sa du igjen?"
"Chuøtpleie!"
"Unnskyld, jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du mener? Hva slags pleie?"
"Chuøtpleie!!!"
"Eh... Er det det kjøttpleie du sier...? Altså K, J, Ø, T, T?"
"Nei, nei, nei! Chuøtpleie!"
Damen i den andre enden skriker nå nærmest fortvilt ut denne gutturale lyden som vitterlig høres ut som den begynner med en kråselyd, sveiper innom en ø-lyd og ender på en ganske tydelig T i første halvdel av ordet.
Jeg er nå selv en smule fortvilt. Det må da være et logisk ord her et sted? Så, endelig, begynner det å gå opp et lys:
"Er det HUDpleie du mener?"
"JAJAJAJA!!!!"
Vi ler litt begge to. Jeg beskjemmet, fordi jeg foreslo noe så idiotisk som "kjøttpleie". Hun, fordi hun trolig syntes synd på meg på grunn av det samme.
Samtalen fortsetter med gurglelyder vedrørende noe som høres ut som "annonse", et spørsmål om hva jeg tar i betaling og fem uforståelige setninger om hva hun egentlig er på utkikk etter av tjenester.
Jeg, som ved dette tidspunktet ikke tør å spørre opp hva hun egentlig sier, ber gjentatte ganger om å få tilsendt en mail med en tydelig bestilling, sånn at jeg vet nøyaktig hva hun vil ha. Hun går med på det etter at spørsmålet stilles tredje gang.
Jeg venter fortsatt på den mailen.
